FRA EN VOLONTØRS DAGBOK

Det har gått ett år siden sist jeg var på Kfar Shaul, mentalsykehuset, som ligger i Jerusalem. Denne gangen bor jeg på sykehusområdet og har bare 1 minutts gange til jobb. Huset jeg bor i heter Beit Oren. Sist år ble taket satt i stand på dette huset av Kåre Warud og hans fantastiske team! Arbeidet som utføres av andre frivillige i Israel, kommer også andre (meg) volontører tilgode!

Jeg skal bo sammen med to andre sykepleiere denne gangen og det var ikke bare Gerd Vigdis og Brita som ønsket meg velkommen. En liten orange Gekko på jakt etter en edderkopp hadde inntatt dusjen, vel kanskje ikke inntatt. Da vannet kom strømmende fra oven (les dusjen), forsvant de begge.

Huset har tre rom, en koselig stue og et kjøkken foruten 2 bad. Uteplassen kunne trenge en kjærlig hånd, for det ligger mye søppel der, kvist og rester av byggmaterialer. En formiddag med kost og rake gjorde dog underverker.
Vi sitter litt på utstilling når vi på fritiden/sabbaten ønsker å slikke sol. Skulle ønske meg en liten levegg! Det er folk på vei til synagogen på sabbaten som passerer, så det er flere hensyn å ta.

Sykehuset ligger på en høyde, omkranset av et religiøst nabolag. Nærmeste nabo er en barneskole og det myldrer av barn der i alle aldre. Her utvikles og utdannes neste generasjon israelere, som venter på Messias komme.
Det spilles melodier ved friminuttenes avslutning og stor var overraskelsen da jeg hørte "Alle fugler små de er"! I tillegg hørtes også "London bridge is falling down". På sabbaten spilles og synges det utover hele nabolaget fra sterke høytalere. Noe som ligner sivilforsvarssirenen "ringer"sabbaten inn.
Jeg ankom Israel 21. september og allerede etter en uke var det Rosh Hashana "Årets hode" eller nyttår. Vi er nå i år 5780 i jødisk tidsregning, som starer med skapelsen. Denne høytid er sammen med Yom Kippur "de høye helligdagene". Det er en tid hvor man reflekterer over sine handlinger og ber om tilgivelse til sine medmennesker. Det ble blåst i bukkehorn og synagogene fylles av store og små.

Å komme tilbake til avd. Gimmel var og er en glede. Smil og åpne armer fra personalet og gjenkjennelsens blikk fra mange av pasientene varmer, og fortsatt roper Moshe "Ima" (mor) når han ser meg. Vel, han sier det jo til alle damene.
Det er lett å komme inn i rutinene, for lite er endret på ett år. Arbeidet består i å hjelpe pasientene med dusjing, re senger, rydde lintøyrommet, servere mat, mate dem som ikke kan klare å spise selv og gi omsorg.

Som volontør representerer vi ikke oss selv og det er det viktig å være bevisst på. Jeg representere "Hjerte for Israel" og Jesus. Det er han som har lært meg å elske min neste, Israel og Guds folk. Det er derfor jeg er her......for å gi tilbake litt av den store kjærlighet Jesus viser meg! 

Når folk spør hvorfor jeg er her og gjør det jeg gjør, arbeider på et mentalsykehus, så er svaret enkelt; "It's payback time". Det er min måte å gi litt tilbake for alt det Guds ord gir meg av glede, oppmuntring, formaning og veiledning for livet, MEN størst av alt, frelsen, at jøden Jesus døde for meg, alt av nåde! Det er mange måter å gi på. Vi kan Be for Israel, landet og folket, gi av våre penger, bli volontør, være turist, stå opp for Israel hjemme i vårt nabolag, leserinnlegg i media og så videre.

I 1. Mosebok 12. 3 leser vi;"Jeg vil velsigne dem som velsigner deg.......og i deg skal alle jordens slekter velsignes".

YOM KIPPUR, FORSONINGSDAGEN, 8.-9. OKTOBER

Hele folket og landet har en 24 timers faste, både for egne og landets synder og også for å forsegle avtalen med Herren for det kommende år.
"Dette skal være en evig lov for dere: I den sjuende måned på den tiende dag i måneden skal dere faste og ikke gjøre noe arbeid, verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere. For på denne dag skal det gjøres soning for dere for å rense dere, så dere blir rene for Herren for alle deres synder. En høyhellig sabbat skal det være for dere, og da skal dere faste.....det skal være en evig lov."
Et helt land er stengt denne dag. Ingen busser, tog, butikker eller flyplasser er åpne, alt er stengt. Alle er i ro og det sies at over 60%av befolkningen faster. Min kjære venn Jakov på 88 år beklaget at i år skulle han og kona drikke litt og det var første gang at de ikke hadde full faste!

Å bekjenne synd er en viktig og pågående prosess som starer med at Herren viser meg mitt svikefulle hjerte og hvilke områder jeg trenger å omvende meg fra. Negative og kritiske tanker, fordømmelser av andre mennesker, som jeg kanskje opplever har forvoldt meg smerte, baktalelser, løgn osv som ikke behager Herren.
Ydmykt må vi bøye oss når samvittigheten gir signal. Joda, jeg kan ha "retten på min side", uretten ble gjort mot meg, MEN, på dommens dag spør ikke Herren meg om hva de andre gjorde mot meg, MEN om hvordan jeg håndterte de andre i en slik situasjon, hva jeg gjorde for min neste.
Les Jakob 4.11: "Baktal ikke hverandre, brødre. Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven......"

Jakob 5.16 "Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft."

Vi trenger alle en Yom Kippur dag, for deretter å "mettes" av Nattverden, tilgivelsen i Jesu legeme og Jesu blod.

UTFLUKT TIL ELON MORE OG SHILO

Den 25. Oktober fyltes minibussen og en leiebil med alle volontørene for å dra til Elon More og Shilo. Det gir glede å få oppleve vakre Samarias fjell som så mange ganger er omtalt i Bibelen. Les Apg. 1.8.

Vi kjører på veier hvor vi stadig ser store skilt hvor det står: "Ingen adgang for jøder. Et tankekors dette, de som er trygge for angrep bor i dalbunnen mens jødene må hele tiden være på vakt for angrep, og bor og bygger derfor på toppene.

Vi ser ut over landskapet, Sikem het byen før og Josef er gravlagt her. Dette kan vi lese om i Et gammelt Testament. Nablus kalles den idag. Turen går videre til Shilo. Det er stadig utgravninger her. Mange tusen, kanskje millioner potteskår er funnet her og ligger "strødd" utover. Satt sammen til bokstaver får jeg et fint minne.

Igjen har Herren velsignet meg med opplevelser, gode møter, nye vennskap, nye åpenbaringer fra sitt ord Bibelen, og et omsorgsfullt bestyrerpar!

Jeg avslutter idag med å sitere hva min datter Karoline skrev etter å ha vært volontør i 9 mnd i 2007: "Det handler om at Gud har utvalgt oss til å være budbærere for Hans kjærlighet og omsorg for sitt folk, som Han slett ikke har glemt!"

Takk for at jeg fikk tillit til å komme tilbake som volontør!

Lev vel,

Anka Langeby