Volontørhilsen fra
Gerd Vigdis Meling
9 september startet jeg min tre måneders tjeneste på Kfar Shaul mentalsykehus i Jerusalem, på en avd. hvor pasientene er innlagt for en kortere eller en lengre periode.
Mitt mål var å skape tillit hos pasientene og de ansatte. Jeg følte etterhvert som jeg ble kjent med avd. rutiner, at arbeidet gikk greit unna. Selv om jeg er pensjonert sykepleier, tar det tid og bli kjent på grunn av kulturelle forskjeller. Jeg kan heller ikke unnlate å nevne kommunikasjonsproblemer, som er en utfordring når så få kan engelsk.
Etterhvert som vi ble bedre kjent med hverandre, følte jeg at de ansatte satte pris på jobben jeg utførte. De sa ofte takk når dagen var over.
Arbeidsoppgavene bestod hovedsakelig av tilsyn/ hjelp med personlig hygiene og hjelp/støtte under måltidene. Kjærlighetens språk behøver ikke så mange ord. Det å sette seg ned i dagligstua, ta en kaffekopp sammen, være tilstede, er ofte tilstrekkelig.
Å være volontør i en avd. for mentalt syke er krevende. Jeg vil ikke ta motet fra dem som vil søke seg til denne viktige tjenesten, men jeg må formidle et sant bilde, slik jeg har erfart det. Jeg har kjent at Herren har stått meg bi og har fått gå i ferdiglagte gjerninger, som det står i skriften. Vi må huske på de ansatte, pasientene og de pårørende i våre bønner.
Turene som Ann Helen og Morten arrangerte for oss i løpet av tjenesten, har vært fantastiske og lærerike. Turen til Shilo sitter best i minnet. Det var der hvor Hannah ba om en sønn, Samuel, og resten av historien kjenner vi. Å komme til Samaria og fjellene var gripende. Utsikt i alle retninger.
Konklusjonen min er at det har vært ei rik tid å være volontør på Kfar Shaul. Jeg har bodd sammen med to kjekke damer, Brita og Anka. Vi har hatt mange fine opplevelser sammen.
Jeg sitter igjen med mange gode minner som jeg tar med meg hjem. Kanskje kommer jeg til Jerusalem for en ny tremåneders tjeneste?
Hilsen Gerd Vigdis Meling