Hverdagen under en krig.

Vi har sovet godt i natt. Alarmen har vært stille her i området. Det var ikke før på morgenen i 7 tiden når Truls og volontørene var på vei ut til bilen at alarmen gikk. Så da var det bare å snu og ta en pause i tilfluktsrommet før dagen hadde begynt. Men etter er par alarmer kom de seg av gårde. For når man jobber på et sykehus så må man fortsette, selv i dårlige tider. Man kan ikke bare legge ned verktøyet. Og som dere ser er det nok å ta tak i. Vi har en hel avdeling på Øvre Eitanim som skal pusses opp. Så her er det bare å brette opp armene og sette i gang.  Så nå prøver vi å komme i gang med vanlige gjøremål.

Vi som var igjen i Mevaseret Zion har brukt formiddagen til å besøke et par naboer og vært innom butikken. Og plutselig på butikken gikk det opp for meg hvor deilig det var å se helt vanlig liv igjen. At folk gjør helt vanlige gjøremål som å handle. Og oppfører seg som vanlig. Men jo, kassadamen var litt ekstra hyggelig i dag, så helt vanlig var det kanskje ikke. Man trenger rett og slett å komme litt ut av den boblen av at alt handler om hva som skjer i luften over oss. Livet går videre her i Israel selv under en krig.