- Om 50 år vil jødisk liv være over i Europa, mente en kjent analytiker nylig. Kanskje han har rett?
Denne opplysningen har i alle fall to sider ved seg. Den ene
siden er den triste siden, som inneholder jødehat som har blusset opp i Europa.
Og den andre siden er at dette må jo være et ledd i det som må skje og skal
skje for at det videre profetordet kan oppfylles. Med dette mener jeg at Herren
anvender det han vil for at hans ord om det jødiske folk skal gå i oppfyllelse.
Det er jo i grunnen ganske ulogisk å være så imot et folk og et land som har bidratt med så mye positivt til menneskeheten. Mange av de tingene som det står en jødisk hjerne bak, tenker ikke folk over i sin alminnelighet. I den forbindelse leste jeg nettopp en interessant artikkel i bladet Israel Today. Denne artikkelen forteller om forretningsmannen Sylvan Goldman, som bivånet handlende husmødre når de var ute og handlet med barna. Problemet var å plassere barna mens de handlet. Det hører med til historien at Sylvan Goldman selv hadde det vanskelig og trist akkurat da - det var turbulent under børskrakket i 1929, og broren hadde dødd fra ham også. Men gjennom denne vanskelige tiden er det at det fødes en idé som kom til å snu alt. Sammen med ingeniør Fred Young bygget de den første proto- typen av en handlevogn, som i all vesentlighet var en metallramme med fire hjul fastet til en sammenleggbar stol. Senere ble oppfinnelsen patentert og masse- produsert. Den gangen ble handlevognen solgt som hjelpemiddel ved «handling uten kurv». Det heter videre i denne artikkelen: «Merkelig nok skapte handlevognen heller liten entusiasme. Menn syntes den var altfor feminin, og kvinner syntes de skubbet en barnevogn framfor seg, som de ikke likte noe særlig. Goldmann tilsatte da noen personer av begge kjønn som trillet handlevogner gjennom butikkene og demonstrerte hvordan de fungerte. Oppfinnelsen førte etter hvert til at Goldmann ble mangemillionær, for han fikk royalties fra alle andre produsenter av slike vogner. På 1950-tallet ble vognen omarbeidet til den designen som den fortsatt har i dag».
Men tilbake til overskriften vår: Det er visst ikke bare diasporajøder som hedningefolket ønsker å gjøre slutt på. De siste dagers hendelser viser oss at det israelske folket har kamp på «hjemmebanen» også - «Dramatisk knivangrep- «Dramatisk knivangrep i gamlebyen,» stod det å lese i en av nettutgavene til MIFF nylig. Det heter innledningsvis i den refererte artikkelen følgende: «To terrorister knivstakk en politimann i Gamlebyen i Jerusalem torsdag. Gjerningspersonene ble så skutt av sikkerhetsstyrker. Den ene ble erklært død på stedet, mens den andre er sendt til sykehus med kritiske skader». Som om ikke dette er nok, forsøker fienden å utrydde den israelske befolkningen gjennom psykiske påkjenninger som ethvert rakettangrep forårsaker i form av ettervirkninger. Det kan nevnes hva vi hørte som skjedde sist helg «Det har vært en svært urolig helg i Sør-Israel. Både natt til lørdag og natt til søndag måtte beboere i Sderot og andre steder tett på Gazastripen løpe i bomberom, etter at det ble avfyrt raketter fra den palestinske enklaven. Fire mennesker måtte behandles for angstanfall, inkludert en 76 år gammel kvinne som måtte til sykehus etter at deler av en rakett landet utenfor huset hennes. I tillegg måte to personer ha legebehandling da de ble skadet da de flyktet til bomberommet, skriver den israelske nettavisen Times of Israel».
Sderot-innbygger Itzik Twitto, som fikk hagen ødelagt av en rakett, sier han satt utendørs da han hørte rakettalarmen begynte å ule. Beboere i Sderot har bare sekunder på å løpe i bomberom før rakettene treffer. Familien hadde akkurat kommet inn i bomberommet da de hørte et kraftig smell». Den fortvilte situasjonen blir formet gjennom følgende verbale hjertesukk: «-Dette har vi måtte leve med i 20 år,» sier Twitto. «De siste 20 årene er det skutt over 20.000 raketter mot det sørlige Israel fra Gaza. Tusenvis er skutt mot Sderot. Flere titalls israelere er drept av rakettene, tusenvis er blitt skadet og titusenvis sliter med psykiske ettervirkninger av rakettangrepene.»
Slik kunne vi fortsette med det ene sitatet etter det andre som underbygger uttalelsen som vi innledningsvis siterte.
Men hva sier han som eier landet og folket? (Joel 3:7) Jo, han har på et ganske tidlig tidspunkt slått fast: «Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra meg, sier Herren.» (Jes.54:17).
Så da tenker jeg at det ligger noe mer bak dette landets forsvar enn avanserte rakettskjold og lignende forsvarssystemer. For han som eier landet og folket har latt oss forstå - at dersom Herren ikke vokter byen vokter vekteren forgjeves. (Salme 127:1).