Rundtur i Nord
Søndag morgen pakket vi bilen full i volontører, mat og klær. Badetøyet var også pakket med. Sammen med oss hadde vi Jarle Sortland som er leder for Hjerte for Israel. Han har vært bestyrer her i Israel i hele 9 år og kjenner Israel ut og inn. Vi kunne ikke få en bedre guide for turen!
Vi satte kursen nord-vest i landet og Caesarea ved havet var første stopp. Dette er en romersk by fra år 30 f.kr. Paulus seilte ut fra byen på flere av sine misjonsreiser. Herodes bygget ut byen og bygget et av sine storslåtte palass her. Under palasset var det fengsels celler og i en av disse satt Paulus fengslet. Byen var storslått, med romersk teater, palass, akvedukter og hippodrom. Deler av dette kan man fremdeles finne igjen og beskue langs med kysten.
Vi spiste lunsj før vi dro videre. Neste stopp var Kapernaum og på vei dit så vi flere akvedukter langs veien.
Vi så også minnesmerker for 7.oktober. Biler som var brent ved Novafestivalen er malt gule og står langs motorveien for å minne oss på det grusomme som skjedde den dagen. Vi er i et land som har fiender på alle kanter. Dette blir man også minnet om når man ser patruljeveiene langs med deler av motorveien. Noen arabiske landsbyer inne på vestbredden er så fiendtlig innstilt til israelere, at de må sikre seg mot inntrengere og skyting langs med grensene. Det minner oss om et alvor på en eller så fin tur.
Kapernaum, det var den byen Jesus bosatte seg i. Her bodde hans første disipler Andreas og Peter. Her så vi Peters sitt hjem og kirken som er bygget over huset hans. Det var her Jesus helbredet Peters svigermor. Tenk å gå på de samme stedene som Jesus vandret og gjorde under. Når vi nå leser bibelen har vi et tydeligere bilde av hvordan det var der.
En liten kjøretur unna Kapernaum finner du Saligprisningenes berg hvor Jesus holdt Bergprekenen. Når man sitter i den fredelige hagen er det vanskelig å se for seg menneske skarene som kom for å høre Jesus. Betsaida er ikke en vanlig plass for pilgrimmer å besøke. Men ruinene av byen disiplene Fillip, Peter og Andreas vokste opp i finnes enda, så vi fikk en fin rundtur i denne lille byen også.
Nå begynte det å mørkne så vi fant hostelet vi skulle overnatte på. Det lå nede med Genesaretsjøen. Vi følte vi var på sydentur når vi så stranden og palmene i hagen.
Mandags morgen fant vi ut at Jarle skulle lede an på en liten blåtur. Ingen viste hvor veien videre gikk. Veien gikk først langs med nordenden av Genesaretsjøen. Vi prøvde å finne igjen hvor fortellingen om Grisene som gikk ut for stupet var fra. Det er mange ider, men ingen er sikre. Så tok vi av opp på Golanhøyden. Det er en stigning på 500 meter. Fra minus 200 meter ved Genesaretsjøen til pluss 300 meter på Golan. Det er flate områder, med mye dyrket areal. Vi kjørte mot grensen til Jordan, der var det bratt utfor og minefelter langs med veien. Vi kunne skimte biler i det fjerne som hadde kjørt utfor. Jarle fortalte om når Israel inntok Golanhøyden og soldatene som klatret opp disse bratte skrentene.
Vel nede fra Golanhøyden besøkte vi The Island of Peace. Denne plassen bærer på en sørgelig historie fra 1997 da 7 jenter på 13 - 14 år ble skutt og drept av en Jordansk soldat. De var på klassetur da han fyrte av skudd mot dem.
Etter så mye alvor var det tid for både lunsj og bading. Vi tok turen til Sachne denne gangen. Her er det tre kilder som renner ut fra Gilboafjellet. To av dem er salte og en er ferskvann. Den badet vi i. Det er som en lagune med 28 grader i vannet hele året. Det var deilig for oss nordmenn som er dårlig vant når det gjelder badetemperaturer. Det var reine spa opplevelsen når vi kunne sitte under fossefallet og la vannet masere ryggene våre. Og fiskene spiste av huden på tærne. Vi svømte også inn i de små grottene langs med vannkanten.
Gilboafjellet var neste stopp. Naturen der oppe er unik, med blant annet med de sjeldne Irisene. Vi fant dem ikke, så de er nok allerede avblomstret. Det var på Gilboafjellet Filisterne vant slaget mot Israelittene, sønnene til kong Saul mistet livet og han selv tok selvmord.
Etter vi hadde besøkt Gilboafjellet var det på tide å sette kursen hjem over. Ned gjennom Jordandalen. På denne tiden er Jordandalen frodig og grønn og vi kunne bare nyte utsikten mens vi kjørte gjennom den. Her kjører man igjennom arabiske landsbyer og jødiske bosetninger. På slutten av turen måtte vi ha en liten kaffepause før vi startet oppstigningen til Jerusalem. Pausen ble litt lengre når Iselin fikk noen spontane ideer. Hun puttet inn kamelridning på slutten av programmet. Så da var det bare å ri inn i solnedgangen.
