Utgangen av Egypt

7.april 2026 av Iselin Jacobsen

Den kristne påsken er over for i år. Men her i Israel er det fremdeles påske. Her heter det Pesarh. Det er nå jødene feirer utgangen fra Egypt. At de etter å ha vært slaver i Egypt fikk muligheten å reise. De markerer det på Erev Pesarh som var onsdag 1.april. Da har de et seder måltid. De står i Toraen at de skal markere dette i 7 dager. Blandt annet spiser de Matza brød som er usyret brød. Det brødet er for å markere at da de dro fra Egypt så skulle de dra i all hast og hadde ikke lov til å heve brødet før de dro. Vi har sett hvor kreativ matlagingen kan bli av å bruke Matza istedet for vanlig brød. Suppeboller av Matza, Matza sjokoladekake og Matza sandwich kan nevnes. 

Vi her i Hjerte for Israel har også feiret påske. Det ble en blanding av jødisk og norsk påskefeiring. Noen av oss har feiret seder måltid på jødisk vis eller messiansk vis. Så vi har fått god innblikk i hvordan man feirer Pesarh her i Israel. 

Sammen har vi feiret på norsk vis, med noen jødiske innslag. Vi feiret Jesus død og oppstandelse. Og alt sammenhenger med utgangen fra Egypt. Da de skulle slakte et perfekt lam og stryke blodet over døren for å vise hvem som var jødiske, så deres første fødte ikke skulle dø. Vi vet at Jesus er det perfekte lammet som ble ofret for at vi skulle få leve. Hans død og oppstandelse gir oss frelse. 

Dette var ikke bare et vanlig påskemåltid. Dette var også begynnelsen på reisen gjennom Egypt for noen av våre volontører. Så det var en avskjedsmiddag før de søndag dro mot Egypt. En reise igjennom Egypt midt i Pesarh, bare motsatt vei av det jødene gjorde. 

6 av våre volontører var nå klare til å reise hjem til Norge. En var på overtid og noen hadde billetter som var blitt kansellert. Hjemme i Norge venter avtaler. Krigen er ikke over her enda og det er ingen åpenbar utsikt om det. Derfor ble det bestemt at de skulle reise igjennom Egypt. 

Dette er en lang reise som tok flere dager. Første etappe var fra Jerusalem til Eilat. Eilat kunne friste med sol og varme så volontørene hadde en avslappende kveld der. Så bar det over grensen til Taba. Der ble det noe ekstra venting på mini vanen som skulle ta de videre mot Sharm el Sehik.

Veien videre fra grensen går igjennom steinete ørkenlandskap. Sinai ørkenen er et tørt og øde område. Det finnes ikke mange holdepunkter på veien. 

Etter mange timer venting på flyplassen i Sharm el Seikh kunne volontørene endelig fly til Europa. Første stopp var Istanbul og derifra videre til Oslo. Nå har de landet i Oslo og skal dra videre til sine hjemplasser. Vær med å be for dem videre. De har vært i et land med krig og gjennom en lang reise. 

Disse volontørene har vært til stor velsignelse her i Israel. Og har vist at det er noen utenfra som står med dem selv i krig. De har vist en ekstra utholdenhet over en måned med unntakstilstand. De har måtte tåle å stå opp flere ganger om natten for å gå i tilfluktsrommet, for å så gå på jobb dagen der på. Det har blitt noen ensformige dager, for man kan ikke dra rundt og se landet på den måten som vi vanligvis kan. De har sett rakettene bli detonert i luftrommet over dem og opplevd hva det vil si å leve i krig. Deres tilstedeværelse er også blitt sett av sykehuset og det Israelske folket. Så dere der hjemme i Norge som møter disse volontørene, husk å stå med dem og ære dem for det de har bidratt med her nede i Israel. 

Tilbake her i Israel er familien Jacobsen og 4 volontører. Vi ser frem til å fortsette arbeidet vårt etter planen. De volontørene som er her nå er Marianne Losvik på Bloomstein dagsenter, Marsela Vid på avdeling på Kfar Shaul, Jon Einar Kvåle og Mehran Rezvani i det praktiske arbeidet. Be gjerne for oss, fred i Israel og hele Midtøsten.