Hvorfor Israel?

Våren 2014 var jeg 2 mnd. og jobbet på Bloomstein dagsenter for eldre i Mevazeret Ziyyon og trivdes veldig godt der. Jeg tenkte allerede da at jeg ville tilbake som volontør, men tenkte det passet best når jeg ble pensjonist. 

Mens jeg var her i oktober 2023 på ferie, var det en fryktelig massakre. Det var med blandede følelser jeg reiste hjem etter «løvhyttefesten». Glad for ELAL stilte opp med fly fra Ramon flyplass i Eilat slik at det lyktes oss å få komme hjem til familien og jobben, men det var også veldig trist å forlate landet når de mest trengte støtte. Jeg hadde jo håpet at denne krigen skulle ta slutt, men det drøyer. Det er fortvilende å se på at lederne i vårt kjære Norge går så imot Israels forsvar og til og med anerkjenner en palestinsk stat i Israel. 

Etter stevnet på Gvarv høsten 2024 kjente jeg at tiden var inne for å dra til Israel for å støtte folket i en vanskelig tid, og i slutten av mars lot det seg ordne med fri fra jobb i to mnd. Nå i 2025. Årsaken til jeg valgte å jobbe frivillig nå før jeg er pensjonist er på grunn av krigens langvarighet, hatet mot folket her og foreldres lidelse hvor de må send sine kjære i forsvaret. Mange får sine kjære hjem i kiste eller skadet. Derfor klarte jeg ikke å vente til jeg er pensjonist.

Med litt «sommerfugler» i magen møtte jeg opp på Kfar Shaoul sammen med Magne Haugen. Personalet er positive og inkluderende og på min første arbeidsdag ble jeg møtt av nydelige Nili. Hun viste meg rundt på avdelingen og fortalte hvor jeg finner de forskjellige tingene. Hun har også gitt meg ansvar for å hjelpe et par av pasientene at de får dusje jevnlig. Da har jeg ansvar for å finne klær/håndklær og være til stede for å hjelpe til om nødvendig.

Så ler vi litt sammen og er fornøyd når vi forstår hverandre. En positiv holdning til alle oppgaver og utfordringer, glimt i øyet og smilende ansikt og ikke ta seg selv så høytidelig er også viktig. Jeg trives veldig godt med å jobbe på avdelingen, og arbeidsukene går bare altfor fort.

Det er flere av pasientene som også kan litt engelsk og det går fint å snakke med dem. Jeg prøver å aktivisere pasientene så de kan oppleve gode dager. Da kan det være å ta dem med ut og gå litt tur, spille enkle spill, og en av pasientene liker å spille bordtennis, så nå har han vært min læremester og er veldig stolt av det.

Ellers hjelper jeg til med serveringen av måltidene og hjelper dem til bords da flere er litt dårlig til beins. De er høflige og takknemlige for både maten jeg serverer, og det jeg gjør for og sammen med dem.

Jeg kjenner meg rikt velsignet av å få være med støtte/oppmuntre både personalet og pasientene. Det blir nok trist å reise fra disse fine, som har gitt meg så mye glede og positive tilbakemeldinger i disse ukene. Kanskje det blir her jeg kommer til å bruke feriene mine fremover? Jeg har i alle fall lyst å komme tilbake om helsen holder.

I en tid som denne, med raketter og drone angrep??

Det er heldigvis sjelden at alarmen går her i Jerusalem. Jeg har lagd meg gode rutiner for hva jeg gjør hvis det går alarm. Hver kveld har jeg et teppe klart til å surre rundt meg hvis jeg skulle bli vekket. Jeg har brukt det en gang i løpet av de 8 ukene jeg har vært her. Var egentlig forberedt på at jeg ville slite med søvnen pga. fly og helikopter flyvning ol. men sover veldig godt. Kjenner meg veldig trygg fordi «enten jeg lever eller dør hører jeg HERREN til». Det er de ord jeg har reist på til Israel de 2 siste turene.

Jeg har mange gode opplevelser fra ukene her. Jeg har vært fått være med å markere Holocaust dagen og fikk besøke et ektepar som overlevde Holocaust og hørt deres historie. Markeret de falne soldater, heltenes dag og 77 års dagen for opprettelsen av staten Israel.

Veldig kjekt å få være med på utflukter. Vi har vært på volontørtur til nordområdene i Israel. Cæsarea, Haifa området, rundt Genesaretsjøen og Golanhøydene. Påskehøytiden var også fin å feire her hvor det skjedde, i Jerusalem.

Jeg har fått besøkte området hvor Novafestivalen var, og en som heter Shalom i Sderot som satt 3 dager i bomberom da terroristene stormet inn i Israel. Slike historier gjør sterkt inntrykk.

Det er også stort å få være med på dåp i Jordanelven. Seline (barnebarnet til Åse og Finn Austdal) valgte å la seg døpe mens hun var her på ferie hos besteforeldrene.

Om du kjenner du vil støtte det jødiske folket, har brukbar helse til å jobbe 5 dagers uke så vil jeg virkelig anbefale deg å ta to-tre eller 6 mnd. frivillig arbeid her i Israel. En spesiell oppfordring til deg som liker å jobbe med mennesker, og gjerne til deg som er mann. Her er ungdommen innkalt til tjeneste i forsvaret og derfor er det ekstra behov for deg!

Jeg kjenner meg rikt velsignet av å få være her disse ukene.

Vennlig hilsen Siv Varne