Herren er vår tilflukt!

01.03.2026

av Iselin Jacobsen

Her sitter vi midt i verden. Der alt skjer. Noen kjemper for andres frihet. Og alt dette pågår over hodet vårt.

Morgenen 28. februar våknet vi brått av sirenene. Det var bare å bre morgenkåpen, dynen eller pysjamasen rundt seg og komme seg ned i bomberommet. Eller tilfluktsrommet. Det ordet høres mye bedre og tryggere ut.

Egentlig hadde det pågått mye i luftrommet over oss i flere timer allerede. 200 jagerfly hadde satt kursen mot Iran. For nå er det friheten til det iranske folket og kanskje hele verdens frihet det står om. 

Vi var altså i tilfluktsrommet, og der fant vi etter hvert ut av at det hele var en test. Eller man kan kalle det en oppvekker. For at hele Israel skulle komme i beredskap. Og da var det bare å forberede seg på det som måtte komme. Vi begynte med å lage middag. Rett og slett preppe ferdig middagen til senere på dagen. Og det viste seg å være lurt.

For etter hvert begynte sirenene igjen. Og denne gangen var det alvor. Iran sendte missiler mot Israel. Og det i hopetall. Så vi ble sittende i tilfluktsrommet en god stund. Og så var det en kort pause fra sirenene. En liten pustepause. Til å henge opp klær. Gå på do. Eller varme middagen i mikroen og spise før neste sirene. Noen tok middagen med seg i tilfluktsrommet.

Sosialt blir det når vi sitter store og små i det lille rommet. Det er ganske koselig også, som barna sier. Og kjedelig. For når man våkner av sirenen midt på natta, da er det kjedelig, altså. Vi har alle mest lyst å dra dynen over hode og sove videre. Det finnes det nok mange her i Israel som gjør. Noen i mangel på tilfluktsrom, og noen fordi de tar livet som det kommer. Etter flere år med krig kan det bli ganske slitsomt å måtte forholde seg til disse sirenene hele tiden. Det merker vi når vi må ned og opp fra fjerde etasje for å rekke tilfluktsrommet. Andre har enda flere etasjer ned til sitt tilfluktsrom.

Mens vi sitter i tilfluktsrommet, hører vi detonasjoner og nedslag. Men vi klarer å beholde roen igjennom det. For vi vet hvem vår Herre og mester er. Og vi legger alt i hans hender. 

Han er vår tilflukt.