Barnehjemmet Jerusalem Hills 

10.09.2026 

Av Iselin Jacobsen 

Vi i Hjerte for Israel har det siste halve året forberedt et samarbeid med The Jerusalem Hills Therapeutic Center.

Dette er et barnehjem som er hjemmet til opp mot 100 barn. Barna er mellom 6 og 15 år, og de er vokst opp under omstendigheter som ikke er godt for et barn. Barnehjemmet er til for å gi de en trygg oppvekst, og er et hjem der de kan bo i 4 år eller mer for å gå igjennom et terapautisk program som skal være med på å lege traumene deres. Vi i Hjerte for Israel opplever at de gir omsorg til den samme gruppen som vi ønsker å bidra med en forskjell for. De svakeste i samfunnet. Barn trenger trygge voksne og trygge omgivelser. Vi skal derfor denne høsten begynne med å bygge en pergola for en av deres boenheter. En pergola vil utvide inneområdene og gi dem mulighet til å være ute på dagtid i den stekende solen.

Dette er et begynnende samarbeid og vi vil se hvordan dette kan utvikle seg i tiden fremover.

Vi har fått lov å dele historien til et par av disse barna. 

David

En fredagskveld i januar fikk en gutt vi kan kalle David, et medisinsk tilbakefall. Det var noe han ikke hadde opplevd på over ett og et halvt år. Han har slitt med denne medisinske tilstanden hele sitt unge liv, og var en hovedgrunn til at han ble innlagt på barnehjemmet vårt. I årene før han kom til oss hadde han tilbrakt isolert i ulike medisinske institusjoner og var «frakoblet» sin egen kropp, sin egen bevissthet og ethvert slags støttesystem.

Etter at han kom hit til barnehjemmet snakket han mye om sykdommen sin og prøvde å forstå den og seg selv. En gang, under en terapitime delte han: «Meitav (rådgiveren min) sa til meg at når noe skjer, er det en måte for kroppen å koble ut og ikke føle hva som skjer. Så hvis du opplever at noen «angriper» deg, kan du få et tilbakefall, og da er det som om kroppen kobler ut.» Basert på sitt forhold til David, forsto terapeuten at David delte om sitt dype behov for å gjenopprette «kontakten» med sin egen kropp, sin frakoblede og fragmenterte følelse av selv.

I løpet av to og et halvt år her på barnehjemmet gikk han gjennom en transformasjon fra et merkelig, isolert, voldelig og forlatt barn, til å bli en unik gutt, elsket, omgitt av folk som bryr seg om ham. Han er en del av sin avdeling og en del av barnehjemmet. Nå, i hans siste år på barnehjemmet opplevde han dette intense tilbakefallet av sykdommen sin. Rådgiveren så hjelpeløst at han mistet bevisstheten, men fulgte prosedyrer og tilkalte sykepleieren vår Dana. Sykebil ble tilkalt og en fra personalet fulgte med til sykehuset. Annet personell tilhørende avdelingen ble tilbake kalt på jobb for å støtte de andre barna som ble redde av det de så.

På grunn av arbeidet som er blitt gjort av våre sosionomer, de ansatte og David selv, har han fått bygget en ny relasjon til sin far, så han kommer og møter opp på sykehuset. Moren hans, som hadde avvist medisinsk inngrep som kunne vært til hjelp da han var yngre, har fått et nytt syn på ting og kom også til sykehuset.

David opplever at selv om han går gjennom en vanskelig tid og de samme skremmende opplevelsen fra fortiden, så er det på en helt ny måte nå.

Omgitt av kjærlige venner, personale og familie ble han tatt vare på hele tiden han var på sykehuset. Han opplevde hvordan det er å bli elsket, støttet og tatt vare på selv i sine svakeste øyeblikk.

Tomers: Fra isolasjon til selvstendighet

Tomer kom til Jerusalem Hills barnehjem for tre år siden, under veldig vanskelige forhold. Etter en rekke opplevelser av traumer og misbruk både hjemme og i fosterhjem, ble han henvist til oss fra et beredskapshjem.

Tilbaketrukket og mistroisk hadde han ingen kontakt med foreldrene sine (begge er ifølge rettsforbud forhindret fra å besøke hjemmet) og ville ikke ha noe med personalet å gjøre. Gjennom dedikasjon og utholdenhet fra vårt personale, ble det etter hvert bygd opp et godt forhold.

Da han feiret sin Bar Mitzvah i forrige måned, sto han stolt og selvsikkert. Han snakket klart og med humor. Han har fått venner blant de han bor sammen med, rådgiverne sine og en kjærlig ny vertsfamilie som han reiser til på Sabbaten og til høytider.

"Den viktigste forandringen jeg ser er at han har lært å stole på folk," sa Itzik, avdelingsdirektøren. Tomer har gått fra å være en redd og tilbaketrukket gutt, til å bli en selvstendig og selvsikker ung mann!

Støtten fra organisasjoner som deres er med på å forandre barn som Tomer og mange andre!