Volontørhilsen fra Knut Audestad

Volontør enda en gang

Etter en fantastisk tid som volontør vinteren 2018, fikk jeg på nytt lov å komme ned igjen 1. februar i år, denne gang for hele tre måneder. Vi var fire stykker på samme fly nedover, og som alltid møtte Ann-Helen og Morten oss med åpne armer på flyplassen, og kjørte oss dit vi skulle bo. Når en kommer frem, er det jo alltid en tanke som melder seg. Hvordan blir dette i så lang tid når en fort får savn etter ektefelle og barnebarn? Tanken går ofte hjemover, men tiden går fort i et godt miljø, og nesten daglig kontakt med de hjemme hjelper på. Og jeg stortrivdes!

Til forskjell fra sist, hvor vi bare var tre på Beit Shalom, ble vi etter hvert 7-8 personer på huset, samt tre som bodde på Oren. Og enda flere på Beit Betania. Vi ble med andre ord en stor flokk. Og med musikere iblant oss, ble det ofte mye gladsang i stua vår. Vi inviterte flere ganger til sangkveld med kaffe og vafler til, og stemningen løftet seg ofte helt i taket.
Volontørsamling:)
Volontørsamling:)
Men det var for å jobbe vi hadde kommet. De fleste av oss ble hver morgen kjørt til Eitanim, mens noen jobbet på sykehuset på Kfar Schaul. Arbeidet for min del ble mangfoldig, slik det også ble for de andre. I motsetning til sist, hvor jeg bare jobbet med pårørende- huset, ble det nå først og fremst vedlikeholdsarbeid rundt omkring på sykehusområdet som stod på agendaen. Beising av hele hus, overbygg, benker og bord tok mye av tiden i starten, men det er også godt med variert arbeid. Det er viktig å ta pauser iblant, og huske på å ikke bare drive med en ting hele tiden, presiserte Morten ofte. Varierte oppgaver er viktig.

En hel uke jobbet jeg med å male to lange stakittgjerder. Det kan være en møysommelig og krevende jobb med alle krinkelkroker på trange steder, og tok derfor mye tid. Men du verden hvor mange positive ord en får fra passerende personal og pasienter når de ser hvor fint det blir. En opplever stor takknemlighet, og noen spør hvorfor vi gjør det. «Jo, fordi vi er glad i Israel og det jødiske folk,» svarer vi.

Hagearbeid er det mye av på våren, og selv om en ikke er gartner, var det jo lett å se at akkurat det trengtes. Sykehuset på Eitanim ligger på et ganske stort område. Mange stålgjerder langs stier og i trappeganger trengte maling, og disse ble etter hvert skinnende og fine. Så var det hekker som ble klippet, busker og kratt som ble fjernet, ja, til og med store trær utfordret gartneren Rafi oss på. Her må jeg nevne Steinar, som er slik at bare han får noe som durer, kaster han seg på alt mulig. Motorsag ikke minst, så jeg, som har sittet på kontor hele mitt liv, ble helt forundret over hva han klarte. Vel, samarbeid må til, så det var ingen enmannsjobb.

Det trengs mye vanning i hagene, og hver vår er det visst slik at det automatiske vanningsanlegget med slanger som ligger i bakken må tas opp, repareres og klargjøres før varmen kommer for fullt. Samtidig drev vi med planering, flytting av jord, legging av heller på stier og mye mer.

Vi har fri på fredag og lørdag, og flere fredager ble vi invitert hjem til Beit Betania på sabbatsmåltid. Dette er fredager vi ser frem til, da treffes alle volontørene, vi deler brødet og vinen, spiser en god middag, har koselige samtaler i sofaen, og oftest blir det sang og musikk til.

Allerede tre uker etter ankomst ble det arrangert en felles todagers-tur for alle volontørene helt ned til Eilat, den flotte badebyen helt sør i Israel. Vi kjørte gjennom Negev, via Beersheba, innom en kamelfarm og videre til Mitzpe Ramon hvor vi fikk være med på en ørkensafari i jeep. En spennende opplevelse. I Eilat bodde vi på hotell, det ble bading, og siden byvandring med David Batut som guide. David er dyktig som guide. På hjemveien var vi innom Timna Park, hvor en kopi av Tabernaklet stod, slik det var under ørkenvandringen med Moses. Bibelhistorien kommer ganske nær da.

Når vi bor i Jerusalem, blir det ofte til at vi går mye på byen om kveldene, og det er enormt mye å oppleve. Foruten bylivet ble flere av oss med på en tur under tempelplassen, Kotel som de kaller det. Jeg og fire andre gikk både i den våte (Hezekias tunnel) og den tørre tunnelen langt under bakken, og gamlebyen med Christ Church og flere andre steder ble ofte besøkt. En kveld gikk noen av oss også opp til Oljeberget. Utrolig fint der oppe når mørket har senket seg. Sykkelturer var også noe flere av oss dro på, særlig på sabbater, når trafikken var nesten helt borte.

Mandager var fast dag på Beit Norvegia, og en mandag fikk volontørene ansvaret for kvelden, Trekkspill og gitar ble tatt med, og vi sang og vitnet for fulle hus!

Noen av oss dro på dagstur til Netanya på selveste Purimdagen, og en to dagers tur til Haifa og Akko ble også en stor opplevelse.

Personlig fikk jeg også være med å døpe en av volontørene våre. Han hadde ønsket det i lengre tid, og en fredag samlet nesten alle seg og dro til Jordanelven for å gjennomføre dette. Det var sterkt å vasse ut i elven sammen med Morten og Leif , og være med å gjennomføre en så viktig handling for en som ønsket det så sterkt.

Så kom påsken, den siste uka i oppholdet, og vi fikk mer fri enn det som var planlagt. Dette fordi den jødiske påsken kom nesten samtidig med den norske, og førte til at vi ikke hadde noen sjåfør. Fire av oss slo oss sammen og leide bil. Og jeg, som aldri hadde kjørt bil i Israel, ble valgt som sjåfør. Det var en litt betenkt oppgave til å begynne med, men ble lettere enn en skulle tro når en først var i trafikken. Men å kjøre var en ting, å finne frem noe helt annet, Med GPS og litt kjennskap gikk det fint.  Første dagen dro vi rundt på flere kjente steder sør for Jerusalem, bl.a. Herodion, dette slottsfjellet som kong Herodes en gang bygde. Spennende å kjøre rundt i dette området med jødiske og arabiske lndsbyer. Fra toppen av Herodion ser alt så fredelig ut. Dagen etter fikk vi med oss Revital som guide til Galilea, en jødisk ortodoks dame jeg ble kjent med fra to besøk hos oss i Norge for noen år siden. Hun tok oss med til kibbutzen Lavi og flere andre steder. Vi avsluttet dagen i En Gev med solnedgang over Genesaretsjøen, mens Revital spilte "Jerusalem of Gold" og "Hatikva" på blokkfløyte. Det ble fort mørkt, men likevel valgte vi å kjøre over Golanhøydene før vi etter lang kø nede på flatene kunne sette kursen nedover Jordandalen og hjem. Og hjemme var vi først kl. 00:30 på natta.

Noen av oss var med på Palmesøndagsfeiring med inntog gjennom Løveporten. Det gav inntrykk å se en stor folkemengde komme ned fra Oljeberget med palmegrener, syngende og dansende. Så fikk vi også med oss Oppstandelsesgudstjenesten i Gravhagen på 1. påskedag. Været var kaldt og regnfullt, men det ble en fin seremoni likevel. Flott å være med på.

Bibelhistorien, profetiene og Guds godhet kommer ekstra nært når en er i Israel. En kan ikke unngå å se at Gud gjør noe med dette folket og dette landet. Det bygges, det plantes, og til og med ørkenen gjøres grønn. I hager og parseller blomstrer alle slags planter, og byene er full av glade mennesker. Ofte ser vi ungdommer som danser og synger spontant i gatene.

For min egen del må jeg si at tiden jeg opplevde i Israel også denne gangen, tross litt hjemlengsel på slutten, var over all forventning. Å kombinere med et meningsfylt arbeid samtidig var utrolig inspirerende, og noe jeg vil anbefale alle som kan. Å reise fra alt sammen var litt vemodig, men slik er det, alt har sin ende, men heldigvis, det trenger ikke være endelig. Nå har jeg og kona, sammen med et par til, bestilt ferietur nedover allerede i oktober.

Så da sier vi bare: «Lehitra'ot, Jerusalem».