STARTEN PÅ VÅRT ARBEID I ISRAEL

Visjonen bak arbeidet til Hjerte for Israel er utfra Bibelens budskap om å bringe velsignelse til landet og folket, Abrahams ætt, som vi er bedt om å velsigne.

I over 75 år har arbeidet vårt eksistert! Det er vi stolt, glad og takknemlig for! Det begynte faktisk før staten Israel ble opprettet, i 1946. Staten Israel ble opprettet to år etter, i 1948. Utallige timer er lagt ned i dette arbeidet av frivillige som har jobbet i Israel og også her hjemme i Norge. Uten alle disse menneskene som har kjent i sitt hjerte et kall fra Herren til å bidra, hadde vi ikke hatt dette arbeidet som vi er så glad i. Så en stor takk til alle som har vært med i løpet av disse årene!

Siden vi nå passerer 75 år siden oppstart, kan det passe med et lite tilbakeblikk på den innsatsen som er gjort.

Pinsemenigheten Berøa, Oslo, hadde en sentral rolle i starten av dette arbeidet og en viktig pådriver var forstander Johan Løkke-Sørensen. Johan ble frelst bare vel 14 år gammel, og ble en flott og staut kar, også som kristen. Han var en bønnens mann, som fikk be for mange til frelse og helbredelse, og ble godt kjent både i og utenfor pinsebevegelsens.

Allerede i 1940 opplevde han Guds kall: Johan, du skal gjøre noe for mitt folk, jødene. Dette kallet kom flere ganger, men han nølte. Han var allerede i den tiden forstander for Berøa-menigheten i en ulønnet stilling, og jobbet som kontorsjef i A/S Union ved siden av. Det føltes vanskelig å påta seg flere oppgaver. I Norge var det også krig. Men Guds kall kom igjen, han følte Gud sa «Du skal få mange velsignelser, men også mye lidelser». Da svarte han ja til kallet. Han lengtet etter velsignelser, men visste han også måtte tåle lidelser.

Like etter 2. verdenskrig, i september 1946 startet han Pinsevennenes Israelsmisjon, sammen med misjonssekretær Gunnerius Tollefsen og redaktør Erling Gustavsen. Da hadde de nylig vært på en Israelkonferanse i Malmø. De bestemte seg for å arrangere en konferanse for å inspirere til å starte et arbeid for og blant jøder, en ny tanke blant skandinaviske pinsevenner. Denne konferansen ble holdt i Berøa 19-22 september. Det vekket stor interesse og mange møtte opp, også representanter fra Danmark, Sverige og

Finland. Det ble starten på det som etter hvert het «Norske Pinsevenners Arbeid i Israel». Menigheten Berøa opplevde en stor velsignelse og fornyelse, og det brøt ut en vekkelse.

Berøa fikk nå en slags ledende posisjon i Israelarbeidet. Det kom henstilling fra Sverige om de var villig til å arrangere kurs for kandidater som ønsket å arbeide i Israel. Dette var en stor utfordring for menigheten, men de tok den, og i august 1947 startet kurset med 28 elever, 10 av dem var norske. Det førte til at flere menigheter ble interessert i arbeidet, og ønsket å støtte økonomisk dem som ville reise til Israel og gjøre en innsats. I 1947 var Israel et lukket land under Britisk mandat, men etter hvert ble det lettere å få komme inn. Den første som dro var Torborg Larsen fra Filadelfia, Oslo. Tollefsen hadde hjulpet henne med en sykepleier-jobb på et Skotsk sykehus i Tiberias. Senere dro Ingrid Surland-Hansen (senere gift med Moshe Ben Schmuel), som også fikk jobb som sykepleier ved det samme sykehuset. Hun var utsendt fra Berøa.

Fra samme menighet dro også familien Solveig og Anker Kaarby, med fire gutter. De arbeidet i Israel i ca.50 år. I huset familien Kaarby leide i Jerusalem, fikk de innredet et møtelokale. De fikk godkjenning og tillatelse til å bruke navnet «Jerusalem Pentecostal Community».

I løpet av 75 år er det mange som har brukt av sin tid og krefter i Det hellige land. Av dem som har oppholdt seg over lengre tid i Israel, kan vi nevne Inger og Gudbrand Sandvold, Åse og Finn Austdal og Ragna og Jarle Sortland med familie, Anita Sølvi Hauge, Elizabeth og Robert Muren, David og Ninni Nilsen, Adriana og Johan Bjørk, og Ann-Helen og Morten Lindhjem. Nå for tiden er det Ailen og Frode Myrli Wisnæs som er bestyrerparet vårt i Israel og som leder arbeidet vårt der. Det er også mange volontører som har velsignet jødene og Israel, gjennom å tjene dem med praktisk og sosialt arbeid.

Her hjemme har arbeidet vårt fått støtte fra både menigheter og enkeltpersoner, slik at det ble økonomi til å sette i gang forskjellig hjelpearbeid. Oslo-menighetene Saron, Berøa og Evangeliesalen stod mest sentralt i arbeidet. Her bør Roald Ringstad spesielt nevnes, da han er den som kanskje har stått på mest og lengst for at dette arbeidet skulle lykkes. Han satt i mange år i feltutvalget, hvor han fikk være til stor velsignelse. Trygve Lie var også av dem som har gjort en stor innsats for arbeidet i Israel.

Reidun Warud har vært hovedkasserer, og har gjort en ubetalelig jobb. Det er nok ikke en eneste volontør som ikke kjente eller visste hvem Reidun var. Hun sørget for at alt med regnskap, forsikringer, billetter mm var i orden for alle som reiste ut. Kåre Warud, hennes mann var leder av "Komfrit" (Komite for frivillige tjenester) som var ansvarlig for valg av volontører, og som ordnet med hvilke papirer som måtte skaffes og alt det praktiske som måtte ordnes før utreisen.

Alle organisasjoner bør ha et blad eller avis for å holde kontakt med de som brenner for saken, og det fikk vi også. Bladet fikk navnet Sjibbolet, med Tore Lie som redaktør og Torolf Karlsen som fast medarbeider. Han var også leder for landutvalget etter Thorstein Grotbæk. Bladet har nå endret navn og heter «Hjerte for Israel».

Alle som tidligere jobbet i Israel, bodde i leide leiligheter. Stort var det da vi 1.september 2003 fikk kjøpt et hus i kommunen Mevaseret Ziyyon, like vest for Jerusalem. Som en kristen organisasjon måtte vi opprette en stiftelse som har fått navnet Nachamo Ami, (som betyr: Trøst, trøst mitt folk, sier Herren) og er den juridiske eier av huset. I Norge er huset mer kjent under navnet Beit Betania. Stiftelsens styre består av fem representanter fra Norge og to fra Israel, og har som hovedansvar å finansiere driften. Huset er bygd i 1986 og var ikke i særlig god stand, men vi så at det hadde stort potensiale. Det skulle være plass både til bestyrerfamilien og noen av volontørene. Dermed ble det mye oppussing og oppjusteringer med nye rom, kjøkken og bad, også i kjelleren. For å klare den økonomiske delen, ble det besluttet å utstede "Verdibevis". Ved å gi kr. 10 000, til dette formålet, så kunne vedkommende bo på Beit Betania for en rimelig penge ved et eventuelt besøk i Israel. Vi tror Gud ledet oss til dette huset, som har blitt til velsignelse og nytte for både ledere og volontører.

I Israel har vi også gode venner og hjelpere, Estelle og David Batut. Estelle ordner med regnskapet i Israel og David er kontaktmann og hjelper oss praktiske med oppgaver eller problemer vi møter. De er rause og hjelpsomme, og mange har spist sabbatsmåltidet hjemme hos dem.

Dette er bare litt av historien til arbeidet vårt, mer vil komme:)

Fortsatt er det mange oppgaver som skal løses og det er muligheter for å bidra både med arbeid og med penger, og ikke minst med BØNN.

De som har bidratt til denne teksten er: Roald Ringstad, Thorstein Grotbæk, Jarle Sortland, Evelyn Frøyshov og Anita Sølvi Breivik.