Volontør i Israel

08.06.2019

Mitt ønske med å være volontør i Israel, var å trøste det jødiske folket. Jeg ønsket å formidle nestekjærlighet gjennom praktisk handling i en verden hvor mange hater dem. Det er et faktum at Guds frelse til menneskene kommer fra jødene (Joh.4, 22). Gud utvalgte seg dette folket og åpenbarte sin plan og vilje for dem gjennom sine tjenere, profetene. Det var til dem Guds ord ble betrodd, og de har en spesiell plass i Guds frelsesplan.

Da jeg tilhører Pinsebevegelsen, var det naturlig for meg å velge og arbeide for NPAI. Jeg kom til Israel for et tre måneders opphold den 5. januar og reiste hjem den 3. april 2019. Vi var tre volontører med samme fly, og ble møtt på flyplassen av bestyrerparet Ann-Helen og Morten Lindhjem. Nora og jeg ble tatt med til vårt bosted Beit Betania.

Mine arbeidsoppgaver fikk jeg tildelt via sosialhelsetjenesten i kommunen Mevasseret Ziyon. Jeg har arbeidet i flere hjem og i en barnehage, med barn fra tre til fem år, med spesielle behov. Alle unntatt en familie bodde i nærområdet, så det gikk greit for meg å gå til dem. Den familien som bodde litt unna, hentet meg med bil. Jeg arbeidet både dag og kveld.

Oppgavene har bestått i stell av en dement dame og hjelp til mat/drikke, rengjøring i boliger, å handle, legge sammen og henge opp tøy, gå-støtte, hjelpe med dusj, passe barn og delta i aktiviteter med dem, samt være til hjelp og støtte for mor. Alle unntatt en familie med barna snakket engelsk.

Jakob på 80 år hadde bodd i USA noen år og hadde undervist i hebraisk, historie og i Bibelen. Han forsøkte å lære meg noen hebraiske ord. En av familiene kom fra England og hadde bosatt seg i Israel for noen år tilbake. Samuel, en koselig mann på 87 år, hadde flyttet fra England til Israel da han var 33 år. Han var nesten blind og hadde vansker med å forflytte seg på egen hånd. Han var veldig glad i å lytte til musikk, og fortalte at han hadde sunget i operakor.

Viva og Matti kom fra Tyskland til Israel for 48 år siden. Viva fortalte at på disse årene har det skjedd store endringer i Israel på grunn av befolkningsveksten i landet. De likte å være ute i naturen, og Viva var en ivrig fotograf. Jeg fikk være med dem på flere fine utflukter. To kvelder i uken var Nora (volontør) og jeg hos en ortodoks jødisk familie med sju barn. Vårt oppdrag der var å passe barna og delta i aktiviteter med dem, samt gi oppmuntring og støtte til mor.

Jeg hadde noen utfordringer i forhold til det å kunne kommunisere med barna. De snakket naturlig nok hebraisk og jeg engelsk, men etter hvert som vi ble mer kjent med hverandre, gikk det bedre. Alle jeg besøkte var gjestfrie, og jeg fikk stadig tilbud om mat og drikke.

Det var sårt å skilles fra dem, mor og jeg måtte ta til tårene da min volontørtid var over. Familiene, og særlig barna, har fått en spesiell plass i hjertet mitt.

Jeg har fått anledning til å fortelle noen om min tro på Jesus, og dette er stort for meg. Mor til de sju barna sa hun ikke forsto hvorfor vi kom til Israel for å hjelpe dem. Jeg sa at vi er glad i Israel og at jeg daglig ber for det jødiske folket. Jeg fortalte henne at det står skrevet i Det Nye Testamentet at vi står i gjeld til dem (Rom. 15,27). Hun så overrasket og forundret på meg, fordi dette ikke var kjent for henne.

Purim ble feiret i mars med festglade mennesker i kostymer, og med sang og dans i gatene. I Esters bok kan vi lese om bakgrunnen for denne høytiden, hvor jødene ble truet med utslettelse. Men i stedet ble de fridd ut og vant en mektig seier over sine fiender. I vår tid ser vi et økende jødehat både i Europa og andre steder. Dette folket kjemper for å overleve, og vi må stå opp for dem og velsigne dem.

Det har kommet mye regn disse månedene, med torden og haglbyger, men det har også vært dager med solskinn. Jeg gikk ofte tur i et dalområde ikke langt fra bostedet. Der kunne jeg nyte stillheten, se vakre blomster, trær, grønt gress og til og med sommerfugler.

Markedet i Jerusalem var en livlig opplevelse, med mange mennesker og høyt lydnivå. Der kunne man kjøpe nydelig frukt, grønt og flere andre varer.

Volontørene har hatt flere sammenkomster hos Ann-Helen og Morten. Der har vi hygget oss med nydelig mat, sang og koselig samvær. Vi har også vært på volontørtur til Eilat og dagstur til Tel-Aviv.

Jeg er veldig takknemlig til Gud, som ledet meg til å være volontør i Israel. Å få være i dette landet, sammen med Guds utvalgte folk, kjennes veldig godt. Det er spesielt å være i Jerusalem hvor Jesus døde, sto opp og kommer igjen. Det er en åndelig kamp om denne byen, landet og folket.

Jødene har gitt oss Bibelen og kunnskap og kjennskap til vår Gud og frelser. "Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes" 1 Mos. 12,3. Gjennom dette arbeidet har jeg fått mulighet til å gi kjærlighet og vise takknemlighet for alt dette folket har gitt meg og hele verden.

Til slutt vil jeg takke Ann-Helen og Morten for deres gjestfrihet, hjelp og støtte under oppholdet. Takk til alle som støtter dette viktige arbeidet.

Grete Røsholt Andersen